Hvem står bak lærerlandsbyen?

Lurer du kanskje på? Vel, mitt navn er Caroline Hængsle Eilertsen, jeg er grunnskolelærer, og jobber som kontaktlærer. Etter 9år i yrket gikk jeg på en real smell.

Jeg har alltid sett på meg selv som løsningsorientert og har følt vanvittig mye mestring i jobben som lærer. 
 Så ble mannen min operert for hjernesvulst og fikk slag. Det i seg selv er ganske heavy, og når jeg skulle kombinere tunge omsorgsoppgaver hjemme for mann og 2 små barn, men en krevende lærerjobb så møtte jeg den berømte veggen. Det var en gradvis prosess, og jeg merket det ikke med en gang, men jeg sluttet på et eller annet tidspunkt å finne løsninger og følte at jeg "druknet" i arbeidsoppgaver. Jeg klarte ikke lenger å være positiv og ble den sure kjeftesmella som syns ALT av endringer på arbeidsplassen var et mas og noe styr, utviklingsarbeid var et ork, og gradvis forsvant mestringsfølelsen og de gode tankene om jobben. 
Jeg brukte også  opp all energien min på jobb, og var helt tom når jeg kom hjem til de krevende omsorgsoppgavene hjemme.
Ikke rart det smalt...

Lærer, men på en ny måte

For å komme komme tilbake i jobb startet jeg arbeidet med å finne en ny måte å være lærer på. Hvordan kunne jeg stå i jobben, og samtidig ha overskudd til familien?

Hvordan kunne jeg finne balanse?

Det tok meg tid og krefter, men jeg klarte det. 
Og når jeg ser tilbake på det hele ser jeg faktisk på det hele som en gave, for det jeg har lært i prosessen ville jeg ikke vært foruten. 

Så har du kanskje ikke en ektefelle med hjernesvulst, men du er kanskje sliten og motløs?

Det er mulig for deg også å få en bedre hverdag

Det er mulig å finne tilbake til glede og mestring

Det er mulig å ha fantastiske dager selv om det oppstår utfordringer. 

Eller kanskje ELSKER du lærerjobben, men føler på at veldig mange lærere rundt deg har tanker om at lærerjobben er et ork, og du lurer på hvordan du skal klare å holde motet oppe?

Det er kanskje lettere som en del av en landsby?